Datatilsynet har laget en veiledning til deg som har profil på fjesboken. Nettavisen har en forenklet utgave. Anbefaler alle å tenke gjennom hva de legger på nettet. Og om noen lurte; Jeg er ikke spesielt glad i å få bilde av meg på Internet uten at jeg har godkjent det selv.
I’m speechless… You’ll need to read this for yourself.
Jeg skulle som i fjor gjøre et tappert forsøk på å bestige Sandviksfjellet opp Stoltzekleiven, men ble skadet i siste øyeblikk og måtte stå over. Det skal nok Varegg være like glad over for jeg hadde ikke likt å finne et bilde av meg selv på nettet i etterkant. Jill W.R. stusset også litt på dette og jeg tok faktisk kontakt med Datatilsynet for å høre om regelverket rundt dette.
I store trekk er Datatilsynet enige med meg og Jill i at det ikke er lovlig å samle inn og tilgjengeliggjøre bilder på Internet uten aktivt samtykke fra portretterte personer(jf. åndsverksloven §45c). Det er imidlertid litt mer nyansert enn fremstillingen Jill gir i sin blog. Bilder av gjenkjennelige personer, hvor personene er en del av motivet, er personopplysninger og skal behandles etter personopplysningsloven. §8 sier klart og tydelig at personopplysninger “kan bare behandles dersom den registrerte har samtykket”. I denne sammenhengen defineres samtykket til noe slikt som “frivillig klart samtykke” ifølge en jurist jeg snakket med i dag (beklager; ingen ref.), som i klartekst betyr noe slikt som at man ikke kan anta samtykke uten at det er en aktiv handling som bekrefter samtykket (mangel på svar er å betrakte som negativt svar) og at det skal være frivillig og uten konsekvenser av noen form for den som ikke ønsker å gi samtykket. Datatilsynet tolker det derfor dithen at Varegg bryter loven(se sitat epost under). Datatilsynet har en veiledning for publisering av bilder på Internet.
Det som gjør ting interessant her er imidlertid at dette er gjort i samarbeid med Bergens Tidende, og som presse gjelder det noen unntak for disse dersom personopplysningene er av “journalistiske hensyn”, jf. Personopplysningsloven §7. Men er dette av jounalistiske hensyn? Det vil ikke Datatilsynet si noe om (se sitat epost under), men de henviser til Personvernnemda.
Jeg tolker den totale informasjonen her dithen at bildene på Varegg sine sider ikke er lovlig da de ikke blir dekket av Personvernnemdas avgjørelse angående resultatlister. Det er tydelig av Varegg her satser på å tjene penger på salg. Videoene på BT sine sider derimot er nok lovlig. Jeg tror imidlertid bildene til Varegg er tatt i samarbeid med BT, hva da om bildene også hadde ligget på BT sine sider? Dette er jeg fortsatt litt usikker på.
Her er epostkorespondansen:
Hei,
jeg lurer på om bildedatabasene over deltakere på Stoltzekleiven opp i Bergen er lovlig:
http://www.bt.no/webtv/stoltzen/
http://www.varegg.no/index.php?categoryid=9&p2_articleid=479
http://www.varegg.no/index.php?categoryid=9&p2_articleid=476
Publisering av bilder av identifiserbare personer på Internett innebærer en behandling av personopplysninger som krever et behandlingsgrunnlag etter personopplysningsloven, i utgangspunktet samtykke fra den avbildede, jf. personopplysningsloven § 8, se link http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html#8. Dette følger også av åndsverkloven § 45 c, se link: http://www.lovdata.no/all/tl-19610512-002-043.html#45c.
Et slikt samtykke må avgis før bildene legges ut på Internett. Se link for nærmere veiledning. Den praksisen som du henviser til er således i strid med lovgivningen.
Se link for nærmere veiledning: http://www.datatilsynet.no/templates/article____881.aspx.
For BT sin del gjelder det et unntak fra personopplysningsloven. Formidling av personopplysninger som skjer ut fra journalistiske hensyn faller i all hovedsak utenfor personopplysningsloven, jf. lovens § 7, se link: http://www.lovdata.no/all/hl-20000414-031.html#7.
Videre lurer jeg da på om det er “journalistiske hensyn” når man legger ut “Mer enn 7000 bilder – 2-3 bilder av de fleste av deltakerne” i et løp med ca 3000 deltakere?
Vil jeg, dersom det er journalistiske hensyn i denne saken, fremdeles ha mulighet til å nekte at bilder av meg selv blir lagt ut på Internett?
Datatilsynet vurderer ikke om kravet til “journalistiske hensyn” er tilfredstilt. “Journalistisk hensyn” skal ut i fra lovens forarbeider samt praksis tolkes vidt, det vises i den forbindelse til Personvernnemndas praksis, se link: http://www.datatilsynet.no/templates/Page____1481.aspx.
Det at personopplysningsloven § 7 kommer til anvendelse betyr at de fleste bestemmelsene i personopplysningsloven ikke kan påberopes. Den registrerte kan derimot klage til blant annet pressens faglige utvalg (PFU) samt politi hvis forholdet rammes av et straffebud i straffeloven.
Navn og formalia er kuttet bort.
Jepp, nå starter jeg igjen.. Vi som er glade i katter (jeg liker dem selv om de får meg til å nyse!) og hunder og andre husdyr vet at de gjerne er merket for at eieren skal kunne spores el.l. Mange har vel hørt om RFID-brikkene i passene våre, og det er altså også slike som kan bli implantert i dyrene våre, såkalte passive RFID-brikker som ikke sender kontinuerlig. Det viser seg at over 2000 amerikanske pasienter har passive RFID-brikker implantert i overarmen! Ikke nok med det, produsenten har et mål om at så mange som 45 millioner amerikanere skal få deres implantat!
De fleste som leser artikkelen vil nok riste på hodet og synes synd på de stakkars pasientene som risikerer kreft. Jeg har også sympati med kreftpasienter, men det som forferder meg mest med artikkelen er at såpass mange mennesker har fått et implantat som gjør at jeg kan overvåke dem. Ikke fordi jeg er bevandret i overvåking og lysskye aktiviteter, men fordi hvem som helst kan kjøpe en RFID-leser og begynne å scanne alle som går forbi. Nå tror jeg neppe jeg får så mye informasjon ut av RFID-brikkene i seg selv, men det er hva denne informasjonen kan brukes til jeg frykter. Personalinformasjon på avveie, overvåking o.l. kan kobles mot det unike brikkenummeret og brukes for å oppnå mål som ikke er i den enkelte pasient med implantert RFID-brikkes interesse. Her snakker vi om alt fra å kartlegge rutiner for å utføre kriminalitet til å spesialsy reklame når du går forbi et digitalt reklameskilt (ref. “Minority Report”). Det er ironisk at de fleste filmer med slike overvåkingmetoder handler om at systemet har tatt overhånd og at overvåkingen benyttes på en måte som er totalt forkastelig i vårt samfunn i dag. Pasientjournaler på avveie har vært et problem, og man ser ikke ut til å ha lært. Og de som tror at det er så lett som å ha lukkede systemer for dette vil bli veldig skuffet (ta en IT-arbeider på ordet på denne..).
Jeg snakket forleden med en bekjent, som har levd vesentlig lenger enn meg, og er både oppegående og samfunnsengasjert, og temaet kom inn på pass og biometriske data. Jeg var kanskje brysk da han uttrykte at det var en god ting at man kunne bruke fingeravtrykk eller irisavlesing for å identifisere seg, men de som har lest mine innegg om biometriske pass vet hvorfor. Men jeg klarte ikke helt å overbevise ham (kanskje jeg virket som en litt paranoid eksentriker?) der jeg la ut om uhederlige muligheter som åpnet seg med slike digitale “fremskritt”. Og dette går igjen ser jeg, noen lar seg rett og slett ikke overbevise og ser ikke problemet. Dette er nok fordi de ikke ser brukspotensialet i slik identifisering (kanskje fordi vi som ser det ikke er flinke nok til å formidle det?), og stoler på at myndighetene, via Datatilsynet og liknende etater passer på at ingen går over streken. Problemet er ikke hva hver enkelt får lov til å lagre, men hva som skjer når disse datalagrene får et fellestrekk – din unike id – i form av RFID-brikker eller biometriske data, og dermed lett kan sammenkoble informasjon fra flere forskjellige kilder. Så var det en som sa at man må se på dette potensialet i hånden på en uærlig forvaltning – som Tyskernes naziststat under krigen. Da håper jeg de fleste av tvilerne åpner øynene og skjønner at dette ikke er fiction eller paranoia, men erfaring fra historiske hendelser – selv om ingen ønsker å tro at dette kan skje igjen. Våkn opp! Det vil skje igjen om vi ikke jobber for å forhindre det!
Hvis mine trofaste lesere savner meg så har jeg så lite å sutre over for tiden. Jeg trives på jobb og solen skinner. Men det er frustrerende at laptopen min kom tilbake fra verksted, og så virket den ikke overhode. Jaja, får vel sende den tilbake i morgen:-( Greit med macbook fra jobben, så jeg lider ingen nød;-)
Etter at jeg uttrykte overfor min kjære at jeg trengte ny barberhøvel under en reklame for Gillette Fusion Power, så fikk jeg altså dette neste gang hun handlet. En oransje sak, med batteri og hele seks blad! Den har 5 blad som sitter 30% tettere enn på Mach3, og den har ett presisjonsblad som sitter på tuppen. For å bruke presisjonsbladet snur man høvelen og da vil ikke bladet vri seg slik det gjør vanligvis. Dette gjør det lettere å bruke på bukkeskjegg og kottiser. De fem bladene og de 15 myke “rillene” med aloe og slikt på skal sammen med vibrering gjøre barberingen lettere og ikke “lugge”.
Vel, virker saken?
Jeg sparte noen dager så jeg fikk litt for mye, og satte så igang. Etter et par dager til prøvde jeg den en annen gang. Og holder den det den lover? Ja! Herlig barbering!
Jeg kom over dette diktet, eller hva man skal kalle det, skrevet av magister i folkeminnevitenskap, Berit Østberg, og synes det var en artig måte å påpeke riktig bruk av akutt aksent:
OM Å SKRIVE KAFÉ MED RIKTIG AKSENT
Berit Østberg
T’øyeblikk, om jeg må be!
Vær så snill og kom og se
på aksenten over e
slik den peker i kafé
i en skjelvende gelé
i palé og frikassé
i en plagsom diaré
og en vakker orkidé
samme vei i resymé
og i dagens matiné
i en jernbanekupé
og i rød tomatpuré
i en tegnet veitrasé
i muslimenes moské
i enhver forslitt klisjé
når den lærde er distré
og i fandens komité!
Streken peker – merk deg det! –
opp mot toppen av et tre.
(Hva med den som peker ned?
Den er sjeldnere å se.
Den blir brukt i karrière –
rimer ganske bra på ære.)
Jeg har ofte påpekt slike rettinger i statutter, retningslinjer og andre dokumenter som ikke bør inneholde skrivefeil, men det var kun for ett år siden at jeg ble oppmerksom på at det i bøyningsformene kan skrives uten aksent; kafeen, orkideen; kafeer, komiteer. Det er faktisk ikke obligatorisk å bruke det i de fleste tilfeller, noe jeg personlig synes er kjedelig…
Anbefaler alle dilletanter, flisespikkere, lingvister og likesinnede om å abbonnere på Språknytt. Og til de sparsommelige – det er gratis…
Kilder: Norsk Språkråd, Kunnskapsforlaget.
Dette er absolutt noe jeg humrer over. Slik humor har jeg sansen for. Sjekk ut det siste tillegget.
Ifølge FN må vi snart velge enten eller!
BBC skriver at FN mener at identitetstyveri er blitt et så stort problem at de ønsker at bedrifter og myndigheter lager en mer samstemt metode for nettidenttifisering, og dette for å sikre brukerens identitet på nettet. FN går altså ut og nesten oppfordrer bedrifter og myndigheter i den ganske verden om å lage ett, samlet overvåkingssystem for alle mennesker som bruker Internet. Dét kaller jeg BigBrother det! Den eneste måten jeg kan tenke meg at dette vil virke uten at det går ut over personvernet er om databasen blir
Og tror jeg dette kommer til å skje? Nei.
Dette blir i praksis å koble sammen alle webtjenerlogger i verden, og det vil være enkelt å spore en enkeltbrukers bevegelser på nettet, og forflytning fra fysisk maskin til maskin. Uten anonymiseringen vil dette medføre at andre land vil sitte på informasjon om dine bevelgelser, og med anonymiseringen tror jeg det fremdeles vil være lett å spore en bruker tilbake til en fysisk person. Bare se hvor lett det var å spore googlesøk tilbake til enkeltpersoner da loggen deres kom på avveier (beklager, fant ingen referanser).
Nei, i realiteten tror jeg dette ender opp med at USA er veldig interessert (lobbyert av CIA), og at Datatilsynet vil kreve en grunnlovsendring (som selvfølgelig ikke kommer) før de tillater dette. Takk og pris for at vi har et oppegående datatilsyn i Norge (De har jo til og med skjønt at de nye gjennomsnittsfartsmålerne ikke tar vare på personvernet).
Takk Georg Apenes, deg har jeg sansen for!
Jeg har som mange andre sett alle James Bond-filmene, og jeg ser alltid slike filmer med min gode venn Eirik. Casino Royale er i så måte intet unntak. Vi så den sammen i gårkveld. Vi skaffet som alltid gode billetter (jeg betaler ikke penger for dårlige seter!) og kvelden var satt for en film i James Bond-sjangeren (for det er en egen sjanger!). Men denne filmen har jeg gledet meg til lenge. Veldig lenge. Så lenge at jeg allerede for et halvt års tid siden visste at Casino Royale var Ian Flemmings første novelle om Agent 007. Så når jeg da kom over en bok som inneholdt de tre første novellene om agent 007, James Bond, så kjøpte jeg den. Jeg hadde faktisk gått så langt at jeg leitet etter boken fordi jeg ville lese den (jeg kjøper sjelden bøker, jeg bare leser dem samboeren min liker:o)). Novellen er ikke på mer enn rundt hundre sider, så da jeg så at filmen varer i to og en halv time, så visste jeg de hadde bygget mye rundt historien i novellen. Og det hadde de. Problemet er bare at siden dette er den første boken Ian Flemming skrev, så hadde han ikke utviklet alle kjennetegnene vi kjenner fra filmene, og når jeg tenker meg om så tror jeg faktisk mange av disse kjennetegnene er laget av filmskaperne og ikke av Ian Flemming! På denne måten så var opplevelsen av å lese novellen Casino Royale noe helt annet enn alle filmene jeg har sett opp gjennom årene. Bond blir framstillt som arrogant og overvettig selvsikker – på en negativ måte – i boken. Han blir rett og slett litt latterliggjort! Det var derfor med stor spenning jeg satt meg i kinosetet i går, siden jeg visste av omtalen at Daniel Craig har fått blandet kritikk av rollen siden han nettopp er mer tro til originalen (Daniel Craig bør forøvrig bytte bildet sitt på Wikipedia med ett fra filmen!). Men tilbake til selve filmen.. Jeg elsket den!. En åpenlys femmer på terningen min, og den absolutt beste James Bond-filmen noen sinne! Craigs tolking av originalfiguren er genial! (får snart noier av alle utropstegnene jeg bruker her..). Dette er ikke bare enda en James Bond-film, men en så bra gjennomført James Bond-film at jeg vil si den ikke bare er en god film, men også at den er en fantastisk film i James Bond-sjangeren. Det beste er at Craigs James Bond, eller Ians, gjør narr av de tidligere tolkningene av den samme James Bond. Jeg kan nesten ikke vente til de to neste filmene Daniel Craig har skrevet under på å lage.
Dette er absolutt en James Bond-film slik den burde være, og Craig har gått helt til kilden for å finne den riktige tolkningen – i ekte flisespikkerånd…
Absolutt en film jeg kan anbefale!
