Bjørges hjørne

Dette er absolutt noe jeg humrer over. Slik humor har jeg sansen for. Sjekk ut det siste tillegget.

Someone has announced a competition to hack a PS3 running Fedora Linux. I also wanted to join the good sport, and have set up a server at hackme.flisespikker.no for people to practice on. It has a lot better bandwith than the PS3, and a load balancing system based on IP will give you a different OS depending on the IP you are hacking from. I too urge you to not hack any other systems than the ones specifically meant for this purpose. A price might be given, especially if anyone donate a price for me to give! Happy hacking. PS. Don’t delete anything, as files might not be backed up. Just put a file on the root/C: containing your name and address.

Edit: I actually claim that I can automate an upload of your file directly to your machine an instant after you upload it to hackme.flisespikker.no!

I løpet av helgen har jeg mottatt over 600 såkalte spameposter. Dette er nok litt over gjennomsnittet, men så bruker jeg epost litt mer enn gjennomsnittet også. Jeg får på en normal dag et sted mellom 50 og 100 legitime eposter; samlet på jobb og privat. Dette er fordi jeg står på en god del epostlister. Siden jeg mottar såpass mye epost er det selvfølgelig ikke slik at jeg leser dem alle, men jeg filtrerer i flere ledd. Først filtreres epostlister og andre spesielle eposter inn i sin egen katalog, så filtreres en del som spam – og puttes i spamboksen min, så til slutt gjør jeg noen filtre på innhold/tittel – noen automatisk og andre manuelt mens jeg ser over epostkatalogene mine. Dette gjør min eposthverdag levelig.

Men hva når vanlige databrukere mottar eksepsjonelt mye spampost? Vel, mine filtre ligger på eposttjeneren jeg bruker, så jeg slipper å filtrere i epostklienten min (KMail). For Windowsbrukere anbefaler jeg Thunderbird. Her kan man sette opp epostfiltre for å filtrere i kataloger, og man har gode spampostfiltre.

Dersom du velger i epostklienten din å vise hele kilden til en epost (kan også kalles: “vis alle headere”,”vis fullstendig epost”), så ser du eposten slik den overføres mellom eposttjenerne på nettet, og det er slik epostklienten din mottar den. Formateringen så den ser pen ut i epostklienten din er det klienten selv som gjør. Hvis du her ser på headertitlene (det forran kolon), så kan man kanskje finne noe slikt som “X-Spam-Flag: YES” eller liknende. Dette er det epostleverandøren din som setter, de sjekker eposten din automatisk med noen filtre for å avgjøre om det er spam eller ikke. Noen ganger er disse sjekkene usikre på om det er spam eller ikke, og da settes det ofte slike headere, men man lar eposten slippe gjennom for å ikke stoppe falske positiver (falske positiver er når spamfiltrene sier at legitim epost er spam; altså feilbedømmer). De fleste av disse er som oftest også spam, og det er da du kan bruke spamfiltreringen i epostklienten din til å filtrere slike uønskede eposter inn i en egen katalog. Du må selvfølgelig sjekke denne katalogen for falske positiver, men det roter ihvertfall ikke til innboksen din. Epostklienter som Thunderbird har i tillegg til dette innbygde filtre, som oppdateres automatisk, som gjør mer dyptgående analyser av eposten for å avgjøre om den er spam eller ikke.

Dette skulle egentlig ikke være en historie om spam, men om epost, og grunnen til det var at jeg leste Gisle Hannemyrs artikkel om De første 30 årene med ARPA- og Internett. Men jeg tror jeg overlater dere til å lese den på egenhånd:-)

Del 1

Det viser seg at selv jeg ikke tok problemene som kan oppstå av å følge kjedebrevs oppfordringer alvorlig nok. Les hvordan et kjedebrev kan ta livet av deg. Dette gjaldt jo bare beskrivelsen i ett kjedebrev, men siden det ifølge artikkelen har versert på nettet siden 1999 anbefaler jeg alle å returnere denne eposten til den du fikk den av med en lenke til denne eller tilsvarende artikler.

I dag fikk jeg en epost av en kamerat. Jeg skjønte fort at det var snakk om et såkalt kjedebrev. Den begynte med å si at man må bestemme selv om man vil gjøre noe eller ikke. Jeg har bestemt meg; Jeg skal skrive et innlegg om hvorfor jeg aldri videresender slike eposter!

Denne gangen måtte jeg ta meg selv sammen for å ikke bare videresende til enkelte engasjerte venner, det gjaldt nemlig ting jeg i høyeste grad bryr meg om – miljø, latinamerika, korrupsjon, urbefolkning, store internasjonale selskaper, osv. Men jeg bryr meg også veldig mye om en annen ting, korrekthet. Så før jeg skrev meg på som nr 100 på listen nederst i eposten og videresendte den til venner og bekjente, sende den til eposten oppgitt i eposten (jeg var jo nr 100!), tenkte jeg å prøve å verifisere påstandene i den.

Jeg har en universitetsutdannelse og på universitetet får vi altid klar beskjed om at en påstand ikke er gyldig med mindre man kan referere til noen som har bevist den eller man kan utlede den fra andre gyldige påstander – som man da selvfølgelig må referere til. Jeg har aldri sett et kjedebrev med referanser før, men her kom det altså en lenke til en Wikipediaside. Dette var nytt, og faktisk en av grunnene til at jeg ikke bare trykket på slett med en gang.

Jeg skal ikke utdype hva denne spesifikke eposten handlet om, men det tok meg ikke lang tid å finne ut at selv om mye av det som står i eposten faktisk stemmer, så utelater den en del informasjon og misleder (bevisst?) leseren med ukorrekt og ufullstendig informasjon. Den er også uten motargumenter, som jeg fant mange og gode av på nettet. Til slutt, og ikke minst, så står det nederst at man skal videresende en kopi, dersom man er nr 100 på listen, til en epostadresse i Canada. Siden jeg, om jeg skulle skrive under, ville blitt nr 100 ville jeg også finne ut hva som ville skjedd om jeg sendte en kopi til adressen. Svaret er nedslående: Ingenting!

Så hvorfor skal man så videresende den? Det skal man ikke..
Men jeg har også andre gode grunner. Det er faktisk ikke umulig at virus spres på denne måten. Det er f.eks. et “virus” som heter Good Times, som ble spredd ved å spørre brukeren om å videresende eposten til alle kontaktene sine første gang i 1994. Den ryktes å spres fortsatt den dag i dag… Nå var jo heldigvis dette ikke et virus, men teknologien for å aktivere virus bare ved å åpne en epost dukket opp i 2001.

Videre har vi vandrehistorien om den kreftsyke 11 år gamle guttens onkel som sendte epost til alle sine bekjente på forskjellige universiteter i verden og ba om at de sendte gutten noen oppmuntrende ord under cellegiftkuren på et postkort. Dette gjorde de, men de de gjorde også noe mer – de sendte det også videre til alle sine venner. Også disse sendte kort og videresendte forespørselen. Og slik fortsatte det. Dette skjedde imidlertid i Internets tidlige år, og gutten er etter sigende godt oppi 20-årene og frisk for lenge siden. Problemet er bare at postbudet kommer med flere sekker med postkort hver eneste dag! [1]

Vel, det hele bunner ut i at informasjon jeg ikke kan bekrefte og hvor informasjonens originale kilde er ukjent passer seg best over et par pils – jeg pleier å kalle dem skrøner. I dette tilfellet ble jeg gjort oppmerksom på en avgjørelse mot mine prinsipper, selv om informasjonen som ledet meg dit var mangelfull og løgnaktig, og det er ikke på grunnlag av usannheter og udokumenterte “sannheter” at mine venner skal overtales om at mine meninger er de beste. Jeg er sterk forkjemper av at man aldri skal lukke sinnet for motstridende argumenter – alle tar feil en gang iblandt!

Eposten er slettet.

Om du ønsker å ha en innvirkning på viktige saker ta heller en titt på online underskriftskampanjer eller meld deg på Amnesty sin sms-liste.

[1] Nå tror jeg ikke denne historien er sann, men en slags “skrekkhistorie” som også har blitt en vandrehistorie. Men den er knakende god for poengene mine;-) Det finnes imidlertid mange slike ekte eksempler, som Jessica Mydek ‘Dying Child’ Chain Letter

Jeg har ikke tall på hvor mange ganger jeg har mistet artikler jeg skulle poste her på grunn av klipp&lim-feil. Jeg bruker Linux og er vant til å lime inn tekst ved å trykke på hjulet på musen. I Opera tolkes dette som “åpen denne siden” og jeg får en “ugyldig url” og mister alt jeg skrev siden sist jeg lagret (hint: jeg mister alt). Frustrerende!

At least I learned a bit from this article.

This is just hilarious!

IE7, eller Internet Explorer versjon 7, som forhåpentligvis snart blir rullet ut som en obligatorisk oppdatering i Windows har fått rettet opp en del feil i CSS-støtten. Til glede for meg og andre hobbyvevsidesnekkere som ikke har kapasitet til å lære oss alle måtene å lure IE6 til å vise nettsidene våre riktig. Anbefaler alle å prøve Opera og Firefox.

Er det rart jeg er bekymret når jeg leser slikt?