Bjørges hjørne

Ja så har jeg endelig fått meg nytt pass, et slikt biometrisk pass som visstnok inneholder digital informasjon om meg. Liker jeg det? Nei! Jeg har veldig lite til overs for at storebror, lillebror, Gud og alle slags mennesker skal ha tilgang til informasjon om meg i en database. Jeg misliker at mine reisevaner logges av ukjente og hadde trivdes best dersom jeg visste jeg lett kunne forsvinne fra alt og alle og aldri bli funnet igjen. Ikke at jeg har noe ønske om å forsvinne, men det at noen andre har lagt hindringer i veien for at jeg skal kunne gjennomføre et Houdinitriks om jeg vil får meg til å føle meg mindre fri. Det er veldig farlig å starte et overvåkingssamfunn, og det starter alltid i det små. Nå ligger det ikke så mye informasjon om meg i passet enda, kanskje et bilde og øyefarge og hårfarge, men Sam skal vel snart ha mer inn, og ikke vet jeg, men jeg tipper de har en eller annen måte å få dette inn i systemet uten at jeg trenger å bytte pass. Skummelt! Jeg er notorisk samler, av alt.., til min samboers store fortvilelse, men jeg samler bare på ting jeg kan få tilgang til, om det er minner, gjenstander eller representeres av binære tall i en datamaskin er likegyldig, jeg bare samler, det gjør meg glad. Men at andre samler på meg liker jeg ikke, enda mindre at jeg ikke vet hva de vil oppnå med å samle på informasjon om akkuratt meg, og heller ikke hva de har i samlingen sin om meg. Men det som skremmer meg mest er ikke dette, men hva denne informasjonen kan brukes til. En kamerat av meg kjøper aldri røyk eller sigaretter på utesteder, ei heller handler han på sjølløv midt på natten. Han vil ikke at banken skal registrere hans bruksmønster for hans penger, slik at f.eks. når han en dag ber dem om å få bruke litt av deres penger, så ser de på historikken hans og tenker – han her
har vært mye på fylla.. ; sånne gir vi ikke lån til. Kall oss gjerne paranoide, men vi bare liker å føle oss fri. Om det skal mer til at vi føler oss fri; ja da synes jeg alle andre skulle respektere det!

Gard vet at jeg er glad i å lage mat, og her forleden tipset han meg om en oppskrift på helgrillet fyllt kamel. Vi var selvfølgelig ganske nysgjerrige og det viser seg at dette faktisk

1. er gjennomført (!)
2. er oppført i en kokebok, International Cousine, 1983 (ISBN 0-89626-051-8)
3. gir mat til ca 100 personer

Oppskriften går omtrent slik: rens 20 kylling, ett lam og én kamel og kok dem, fyll kyllingene med kokt egg og ris, fyll lammet med kokt kylling, fyll på med ris, fyll kamelen med lammet og resten av risen og sett i gang og grill…

Jeg vil ha en ny skjerm! Men de skal ha så mye penger for den…

Jeg holder for tiden på med noen nettsider som forhåpentligvis snart dukker opp på friprog.no. Da jeg søkte gjennom noen nettsteder etter retningslinjer for CSS kom jeg over en side som var WAI-AA-godkjent. Web Content Accessibility Guidelines er et sett retningslinjer som beskriver hva nettsideutviklere bør gjøre for at nettsidene skal være tilgjengelige også for blinde, døve, handikappede og andre som av forskjellige grunner ikke leser nettsiden i en av de vanlige nettleserene. Eksempler på andre nettlesere kan være tekstbaserte nettlesere, nettlesere med lesestav, nettlesere som “leser” siden høyt for deg, nettlesere i mobiltelefoner, nettlesere som ikke kan vise farger, etc.. Folk som leser nettsiden på støyende, dunkle, mørke, ekstremt opplyste steder vi også trenge ekstra innsats fra nettsidesnekkeren for at de skal kunne lese siden på en fornuftig måte. Jeg vil i første omgang prøve å få sidene jeg heretter lager inn under WAI-A-godkjennelse, som bare tar de viktigste tingene. Dersom man ønsker å bruke logoen på siden må man selv påse at reglene er fulgt, så man godkjenner altså seg selv;-) Det er også et tredje nivå, men det går nok en god stund før jeg er der…

På lørdag giftet Frank og Bjørnhild seg. Frank, meg og fire andre gutter har en gourmetklubb sammen. Frank og Bjørnhild var ikke snauere enn at de ba fire av oss: Deon, Arne, Even og meg selv, om å lage maten i bryllupet! Sistemann, Gjermund, var forlover og hadde dermed nok å gjøre (og så skulle han jo spise også;-). Da det begynte å nerme seg begynte vi vel også å innse hvilken stor oppgave det er å lage bryllupsmiddag til 25 gjester, oss selv og 3 servitriser(Kjærestene våre – Tatiana, Madli og Camilla – Ane er i Kina for tiden). Det var skogsoppføyeté til forrett, hjortesteik m/kålrotpuré, pastinakkpuré, sopp, tyttebærsyltetøy, rosenkål og soppsaus til hovedrett og sjokoladehjerter av hvit sjokolade og multesorbet til dessert(Camilla skal ha kredit for at hun hjalp med desserten). Nå skriker jeg nesten litt, fordi jeg tror ikke det finnes noen bilder av mersterverkene… Men det var fantastisk gøy (og veldig slitsomt!) og det smakte fortreffelig. En eldre dame mente det var det beste hun noensinne hadde spist, og det må vel si litt? Vel, det er bare å følge med på den nystartede vevsiden vår når vi forhåpentligvis snart får ut både bilder og oppskrifter.

Jeg vet ikke hva som forundrer meg mest; at journalister aldri klarer å få riktig informasjon inn i artiklene sine eller at jeg fortsetter å lese avisen:-\

Artikkelen (lokal kopi) handler om Bergens egen borgermester, Herman Friele, som ble avvist på et fly som skulle til USA på grunn av at passet hans ikke tilfredsstilte kravene fra myndighetene i USA.

Med fare for å.. eh, what the heck – Med håp om å bli oppfattet som en flisespikker sendte jeg dette til forfatterne:
Tittel: Feil i artikkel : “Friele nektet USA-reise”
Det står i artikkelen at “Siden 3. oktober har norske myndigheter begynt å utstede elektronisk lesbare pass. Dette kom i forkant av at USA krevde slike pass ved visumfri innreise etter 26. oktober.”

(epost slutt)

Det store spørsmålet for min del er jo når jeg skal bestille mitt nye pass. Mitt gamle er gått ut på dato og jeg er
1. teknofreak som liker alt nytt og digitalt
2. stor tilhenger av både datatilsynet og personvern

Nå må jeg nok bestille passet ganske snart pga min nye jobb, så jeg har nok ikke valget å få fingeravtrykkene mine i passets minne, men det er jo på en måte litt kult. På den andre siden er jeg ikke spesielt henrykt over at USA får tilgang til dem. Tror nok jeg skal gå og få passet bestilt ganske snart, slik at jeg ikke får lagret noen annen informasjon utover det som allerede står i det gamle.

Hvorfor er det slik at jeg lærer masse om natten når jeg egentlig skulle sovet og ingenting på dagen når jeg skulle studert?

Mathias Rongved skrev i dag et innlegg i sin blogg om kjedemail. Jeg vil komplementere Mathias sine argumenter ved å fortelle om en av de første såkalte kjedebrev. Historien begynner med at en ung gutt får kreft. Som de fleste kan tenke seg så er dette sikkert ikke så artig, men gutten fikk altså behandling. Så var det faren/onklene/grandtanten (historien forandrer seg mellom hver gang jeg hører den) som ville muntre opp den unge gutten og kom på at dersom han sendte en forespørsel på epost til alle sine bekjente og bad dem om 1) å sende gutten et postkort med noen muntre ord og hilsener og 2) sende forespørselen videre til alle sine kjente. Det siste jeg hørte om dette var at gutten i dag er godt oppi 20-årene, frisk som en fisk og mottar daglig flere sekker med postkort fra alle kanter av verden. Koselig kan du kanskje si, men se for deg å måtte daglig sortere sekkevis med epost i 20 år for for å kunne finne den posten han faktisk ønsker å lese? Han har nok fått et system på det, men tenk så bortkastet alt dette er. Dette er en god grunn til aldri å videresende kjedebrev. Break the Chain!

Om noen vet hvordan den oppvokste-gutten-som-ikke-lenger-har-kreft har det i dag, så fortell det gjerne:-)

Biltilsynet.no. For det første er dette en jallaside laget av en Rogalending, og ikke har noe som helst med Statens Vegvesen å gjøre. Men denne snodige rogalendingen gir uttrykk for å være en autoritet på trafikkregler, og har skrevet litt om hvordan han mener bilførere skal gi signal i rundkjøringer. Han kunne ikke tatt mer feil!

I rundkjøringer kan man gjerne gi signal på vei inn om hvor man har tenkt seg, men det er viktigere å blinke ut(høyre) når man skal ut. Noen blinker(venstre) inni rundkjøringen og slutter når de skal ut, men dette synes jeg er en dårlig måte å signalisere en utkjørsel på da det gjerne tar opptil et sekund før andre reagerer på at blinklysene ikke blinker lenger. Da kan det være for seint. En annen ting mange ikke er obs. på er at dersom det er to kjørefelter i rundkjøringen og man kjører i innerste, så har man vikeplikt for dem som ligger i ytterste felt på lik linje med når man skifter kjørefelt på en tofelts motorvei. Man skal da altså først blinke seg ut ett felt, for så å blinke seg ut av rundkjøringen.

Kanskje er jeg rar, men jeg blinker altid, uansett om det er andre biler eller folk i nærheten. Blinkingen er blitt en reflekshandling. Det er ikke sikkert de andre sjåførene i nærheten får med seg at man skal ta av dersom man ikke blinker, og da er det bedre å blinke når ingen ser enn å glemme det når andre bilister ser det.