garpegenitiv

Maria kjenner meg godt, og vet at jeg er opptatt av korrekthet og norskhet i norsk språkbruk. Det var derfor til hennes fornøyelse å finne det hun mente var dårlig eller ukorrekt norsk på et skilt utenfor mitt kontor. (Hun gledet seg faktisk hele ferien min til å påpeke dette etter min retur). Skiltet lyder omtrent slik; NN sin residens. Dette utløste selvfølgelig en nysgjerrighet hos meg, og Språkrådets nettsider ble hurtig funnet fram. Der kunne vi lære litt av hvert om garpegenitiven og dens bruk og antatte opprinnelse. Påstanden om at dette ikke er godt norsk stod fortsatt da ved lag, men det er utvistelig at dette er en mye brukt måte å beskrive eierskap. Kunnskapsforlagets Blå ordbok forteller ikke direkte om denne bruken og det er derfor vanskelig å avgjøre om bruken er god eller ikke, lovlig eller ikke. I all den tid jeg er stril og bor i Bergen, og nasjonalsangen her ikke lyder likt som i Marias hjemtrakter (joda, vi synger begge med stolthet) velger jeg å være vrang eller bestemt (alt etter hvem man spør) og stå på bruken av garpegenitiv i norsk. Og all den tid Kunnskapsforlaget lister garpegenitiv som et gyldig norsk bokmålsord, med eksempelet Per sin ball påstår jeg også at det er Godt Norsk[TM]. Videre er jeg oppatt av at språket vårt utvikler seg, og jeg er tilhenger av å tilpasse skriftspråket til norsk tale (nei, engelske låneord er ikke noe jeg ønsker så lenge gode norske oversettelser finnes).

Kommentering er stengt.