Arkiv for September 2007

personvern og IT i helsevesenet

Tuesday, 11. September 2007

Jepp, nå starter jeg igjen.. Vi som er glade i katter (jeg liker dem selv om de får meg til å nyse!) og hunder og andre husdyr vet at de gjerne er merket for at eieren skal kunne spores el.l. Mange har vel hørt om RFID-brikkene i passene våre, og det er altså også slike som kan bli implantert i dyrene våre, såkalte passive RFID-brikker som ikke sender kontinuerlig. Det viser seg at over 2000 amerikanske pasienter har passive RFID-brikker implantert i overarmen! Ikke nok med det, produsenten har et mål om at så mange som 45 millioner amerikanere skal få deres implantat!

De fleste som leser artikkelen vil nok riste på hodet og synes synd på de stakkars pasientene som risikerer kreft. Jeg har også sympati med kreftpasienter, men det som forferder meg mest med artikkelen er at såpass mange mennesker har fått et implantat som gjør at jeg kan overvåke dem. Ikke fordi jeg er bevandret i overvåking og lysskye aktiviteter, men fordi hvem som helst kan kjøpe en RFID-leser og begynne å scanne alle som går forbi. Nå tror jeg neppe jeg får så mye informasjon ut av RFID-brikkene i seg selv, men det er hva denne informasjonen kan brukes til jeg frykter. Personalinformasjon på avveie, overvåking o.l. kan kobles mot det unike brikkenummeret og brukes for å oppnå mål som ikke er i den enkelte pasient med implantert RFID-brikkes interesse. Her snakker vi om alt fra å kartlegge rutiner for å utføre kriminalitet til å spesialsy reklame når du går forbi et digitalt reklameskilt (ref. “Minority Report”). Det er ironisk at de fleste filmer med slike overvåkingmetoder handler om at systemet har tatt overhånd og at overvåkingen benyttes på en måte som er totalt forkastelig i vårt samfunn i dag. Pasientjournaler på avveie har vært et problem, og man ser ikke ut til å ha lært. Og de som tror at det er så lett som å ha lukkede systemer for dette vil bli veldig skuffet (ta en IT-arbeider på ordet på denne..).

Jeg snakket forleden med en bekjent, som har levd vesentlig lenger enn meg, og er både oppegående og samfunnsengasjert, og temaet kom inn på pass og biometriske data. Jeg var kanskje brysk da han uttrykte at det var en god ting at man kunne bruke fingeravtrykk eller irisavlesing for å identifisere seg, men de som har lest mine innegg om biometriske pass vet hvorfor. Men jeg klarte ikke helt å overbevise ham (kanskje jeg virket som en litt paranoid eksentriker?) der jeg la ut om uhederlige muligheter som åpnet seg med slike digitale “fremskritt”. Og dette går igjen ser jeg, noen lar seg rett og slett ikke overbevise og ser ikke problemet. Dette er nok fordi de ikke ser brukspotensialet i slik identifisering (kanskje fordi vi som ser det ikke er flinke nok til å formidle det?), og stoler på at myndighetene, via Datatilsynet og liknende etater passer på at ingen går over streken. Problemet er ikke hva hver enkelt får lov til å lagre, men hva som skjer når disse datalagrene får et fellestrekk – din unike id – i form av RFID-brikker eller biometriske data, og dermed lett kan sammenkoble informasjon fra flere forskjellige kilder. Så var det en som sa at man må se på dette potensialet i hånden på en uærlig forvaltning – som Tyskernes naziststat under krigen. Da håper jeg de fleste av tvilerne åpner øynene og skjønner at dette ikke er fiction eller paranoia, men erfaring fra historiske hendelser – selv om ingen ønsker å tro at dette kan skje igjen. Våkn opp! Det vil skje igjen om vi ikke jobber for å forhindre det!