aksent

Jeg kom over dette diktet, eller hva man skal kalle det, skrevet av magister i folkeminnevitenskap, Berit Østberg, og synes det var en artig måte å påpeke riktig bruk av akutt aksent:

OM Å SKRIVE KAFÉ MED RIKTIG AKSENT

Berit Østberg

T’øyeblikk, om jeg må be!
Vær så snill og kom og se
på aksenten over e
slik den peker i kafé
i en skjelvende gelé
i palé og frikassé
i en plagsom diaré
og en vakker orkidé
samme vei i resymé
og i dagens matiné
i en jernbanekupé
og i rød tomatpuré
i en tegnet veitrasé
i muslimenes moské
i enhver forslitt klisjé
når den lærde er distré
og i fandens komité!
Streken peker – merk deg det! –
opp mot toppen av et tre.

(Hva med den som peker ned?
Den er sjeldnere å se.
Den blir brukt i karrière –
rimer ganske bra på ære.)

Jeg har ofte påpekt slike rettinger i statutter, retningslinjer og andre dokumenter som ikke bør inneholde skrivefeil, men det var kun for ett år siden at jeg ble oppmerksom på at det i bøyningsformene kan skrives uten aksent; kafeen, orkideen; kafeer, komiteer. Det er faktisk ikke obligatorisk å bruke det i de fleste tilfeller, noe jeg personlig synes er kjedelig…

Anbefaler alle dilletanter, flisespikkere, lingvister og likesinnede om å abbonnere på Språknytt. Og til de sparsommelige – det er gratis…

Kilder: Norsk Språkråd, Kunnskapsforlaget.

Kommentering er stengt.